desember 2, 2019

François Matarasso: – Kunstens kanskje største verdi ligger i å skape rom hvor vi kan møte hverandre

François Matarasso er kunstner, skribent og forsker og holdt åpningsforedraget om «Cultural Democracy» på konferansen Nordic Dialogues i Oslo 2. desember. Matarasso fortalte om en rik flerkulturell bakgrunn, om hvorfor kunst er så viktig, og om hvilken rolle kunst kan spille i lokalsamfunnet.

Kunst og kultur –som henger sammen, men som likevel er ulike ting –står helt sentralt i hvordan vi mennesker finner mening i erfaringene vi gjør oss, og verden vi lever i. Gjennom kreativt arbeid, av og til bevisst, men ofte ikke, utforsker vi våre overbevisninger, verdier, følelser, ideer og identiteter.

Tilgangen til disse materielle, intellektuelle og kulturelle godene burde være like grunnleggende for oss som tilgangen til utdanning og helsetjenester. Det er det som er budskapet i artikkel 27 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og det mister ikke sin kraftselv om vi ikke ennå er villige eller i stand til å sikre at alle kan utøve denne retten.

–Jeg liker ikke ideen om at en kan bruke kunsten som et middel for å skape endring i samfunnet, delvis fordi det antyder at noen som tror de vet hva som er best for oss andre, har rett til å tvinge ideene sine gjennom, og delvis fordi det er en misforståelse av hvordan kunst faktisk påvirker oss, sa han.

–En av kunstens store styrker er at den klarer å motstå –dog ikke helt –å la seg bruke for å få oss til å tenke eller føle på et bestemt vis. Det fungerer stort sett ikke, fordi vi, som tilskuere, lesere og lyttere, ikke er passive mottakere av kunst som et middel, men aktive tolkere av hva en kunstner har skapt. Kunstneren foreslår; publikum fastslår. Kunst påvirker oss definitivt, men ikke på måter som noen kan kontrollere.

–Jeg vet ikke om det finnes «tradisjonelle» forståelser av kvalitet eller kunstnerisk dyktighet, kanskje bortsett fra en utbredt menneskelig anerkjennelse av enestående håndverk eller kunstneriske ferdigheter. Vi har opplysningstiden, og spesielt skikkelser som Immanuel Kant, å takke for måtene vi forstår kunstnerisk kvalitet og estetikk på. Disse tankemåtene er viktige, men likevel er de uferdige og mangelfulle. De gjenspeiler smaken og overbevisningene til en europeisk elite på 1700-tallet, ikke dagens mangfoldige samfunn. Innen kunsten er ingenting bestemt eller permanent. Et verks verdi – både pengemessig og kulturelt – endrer seg etter hvert som tiden går, avhengig av sosiale endringer og hvem som kommer i kontakt med det. Et verk har derfor ingen verdi hvis vi ikke tar med menneskene i regnestykket.

 

 

Foto Ola Kellgren

–Det finnes ingen åpenbar begrunnelse for å sette én persons vurdering av et verks verdi høyere enn en annens. Det betyr ikke at det ikke finnes standarder. Noen kunstverk er verdt mye mer enn andre, men den eneste måten vi kan avgjøre det på, er gjennom diskusjoner som gjør oss i stand til å forstå hvorfor hver enkelt ser (eller ikke ser) verdi i det. Det som betyr noe, er ikke rangeringen av kunstnere eller enkeltverk, men kvaliteten på debatten om de viktige spørsmålene. Ved å dele våre tanker om verdi kan vi være med på å skape denne kvaliteten, sa Matarasso, i foredraget og intervju med Kulturrådet

 

François Matarasso begynte karrieren sin innen teater og visuell kunst i London og East Midlands i England på slutten av 1970-tallet. Han begynte snart å utforske teorien, erfaringene og resultatene forbundet med folks deltakelse i kunst. Han kombinerer fortsatt community arts med forskning og rådgivning. Han har arbeidet i rundt 40 land, fra Colombia til Kirgisistan. Publikasjonene hans har fått bred anerkjennelse og er oversatt til flere språk. Tidligere i år ga han ut boken A Restless Art –How participation won and why it matters.

 

Mer informasjon om arbeidet hans på www.arestlessart.com