august 18, 2019

Ny integreringspraksis drar nytte av nordiske erfaringer

Integreringsminister Jan Tore Sanner har lagt fram ny plan for bedre integrering, og kan støtte seg til nordiske erfaringer. Statsråden legger vekt på større innsats og ansvar både fra den enkelte innvandrer og fra kommunene. Seniorrådgiver Catrine Bangum i Nordisk ministerråd oppsummerte rapporten ”Veje til beskæftigelse for flygtninge- og indvandrerkvinder” om nettopp lokale erfaringer som innledning til et godt besøkt seminar i Nordens telt i Arendalsuka slik:

 

Arbeidsdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn fra land utenfor EU er ca. 20 prosent lavere enn blant kvinner som er født i landet (OECD 2018)

Kvinner bruker lengre tid enn menn for å bli etablert på arbeidsmarkedet

Norge har høyere arbeidsdeltakelse for kvinner sammenlignet med Sverige og Danmark, kontrollert for forskjeller i flyktningpopulasjon. De har også et lavere gap mellom kvinner og menns arbeidsdeltakelse

Barrierer for arbeidsdeltakelse

Kvinner har begrenset arbeidserfaring og lavere kvalifikasjoner enn menn

Innvandrerkvinner har lavere språkkunnskaper og manglende språkkunnskaper påvirker deres mulighet til å komme i jobb mer negativt enn for menn

Flyktningkvinner får ofte mindre arbeidsrettede og mindre omfattende innsatser enn menn

Kjønnsstereotype forestillinger blant saksbehandlere og arbeidsgivere kan være noe av forklaringen

Omsorgs- og familieansvar og andre kulturelle forventninger kan være et hinder for arbeidsdeltakelse

 Hovedfokus for å få flere innvandrerkvinner i arbeid

Like arbeidsrettet fokus for kvinner som for menn

Innvandrerkvinner må få like arbeidsrettede tilbud som menn fra NAV og i Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Ikke andre tiltak for kvinner enn for menn, men ha fokus på at kvinner får like arbeidsrettede tiltak. Samme forventninger til kvinner som til menn

Hvis man ikke har spesielt fokus på dette, viser det seg at saksbehandlere kan preges av kjønnsstereotype forestillinger og ha andre forventninger til kvinner enn til menn

De mest effektive arbeidsrettede tiltak er plassering i ordinært arbeidsliv,  lønnstilskudd, oppfølging på arbeidsplass etc.

Utdanning i det landet man kommer til

En forskningsrapport initierte av Nordisk Ministerråd «Nordic integration and settlement for refugess. A comparative analysis of labour marked integration outcome» viser at høy arbeidsdeltakelse på lengre sikt delvis kan knyttes til investeringer i utdanning i det landet man kommer til.

Utdanning i det landet man kommer til er viktig for at innvandrere skal komme i jobb. Utdanning har større effekt på kvinner enn for menn. Kvinnelige flyktninger som utdanner seg i Danmark øker arbeidsdeltakelsen i langt høyere grad enn for menn som utdanner seg.

I Danmark viser en rapport at kjønnsforskjeller i arbeidsdeltakelse mellom kvinner og menn er markant mindre blant flyktninger med utdannelse fra Danmark enn blant flyktninger uten utdannelse fra Danmark.

Rapporten viser at Norge har brukt utdanning for lavt utdannede (og mange av disse er kvinner) mer enn Danmark og Sverige. Det kan være noe av forklaringen på hvorfor Norge har høyere arbeidsdeltakelse for innvandrerkvinner sammenlignet med de to andre landene.

Helhetlig tilnærming

Innvandrerkvinner har ofte noen tilleggsutfordringer, i tillegg til at de ofte har mindre arbeidserfaring og lavere kompetanse enn menn. De trenger ofte en helhetlig tilnærming og flere ulike tiltak for å komme i arbeid for å møte utfordringer knyttet til familieforhold, barneomsorg og helse og sykdom.

Nyankomne kvinner og innvandrerkvinner som er langvarige utenfor arbeidslivet har behov for oppsøkende virksomhet og aktører som bidrar til brobygging mot samfunnsliv og arbeidsliv.   «Bydelsmødre» i de nordiske land jobber med dette. Det er frivillige  kvinner som selv har innvandrerbakgrunn. De oppsøker kvinnene og gjennom dialog, empowerment og aktiviteter bygger de bro til samfunn- og arbeidsdeltakelse.

Familieforpliktelser og barneomsorg.

Mange kommuner har dialog med kvinnene, enten en til en eller i grupper, der de drøfter familieforpliktelser, kjønnsrollemønstre etc. Ofte er det en fordel å trekke inn ektefellen i dialogen.

Mange kvinner har permisjoner eller avbrekk på grunn av omsorg for barn, og faller da ut av all aktivitet. Noen kommuner har startet barselgrupper mens man er i permisjon, obligatorisk norskundervisning og andre tiltak slik at man holder tak i kvinnene som ellers har de en tendens til å falle helt ut og ikke komme tilbake i aktivitet.

Kulturelle barrierer for bruk av barnehage, lite fleksibilitet i åpningstider, høy betaling etc.  Dialog om barnehage, gratis barnehage, utvidede åpningstider etc.  er viktig.

Helse- og sykdomsforståelse. Større helseproblemer i denne gruppa og noen ganger annen sykdomsforståelse

Helse- og sunnhetsfremmende tiltak

Dialog om forståelse av sykdom i arbeidsliv og under graviditet

Samarbeid med leger

Oppsummering

Innvandrerkvinner er en heterogen gruppe

Helhetlige tilnærming – avklare hvilke tiltak innvandrerkvinner trenger, som ofte en vifte av tiltak;

Like arbeids- og utdanningsrettede rettede tiltak for menn som for kvinner