juni 10, 2019

Norske fylke om kommersialisering av interreg-prosjekt (Component 5)

Component 5 – Interregional Innovation Investments er et nytt instrument som er ment å fremme grenseoverskridende investeringer og styrke industrielle verdikjeder gjennom å støtte kommersialisering og oppskalering. Programmet ble opprinnelig foreslått som en del av søylen for Europeisk Territorielt Samarbeid/Interreg, men det ligger nå an til at det blir plassert under EUs strukturfond. Det vil likevel være mulighet for norsk deltakelse. Utenriksdepartementet har oppfordret fylkeskommunene til å vurdere interessen for at Norge deltar i dette instrumentet. Fylkeskommunene mener at norsk deltakelse i C5 på ulike måter vil kunne styrke næringslivets innovasjonsevne, konkurransekraft og kapasitet for internasjonalisering, og viser til at det finnes mange næringsklynger og kompetansemiljøer i fylkene som vil kunne nyttiggjøre seg av dette instrumentet. Flere fylkeskommuner peker imidlertid på at komponent 5 må betraktes som et supplement til, og ikke noen erstatning for øvrige Interreg-programmer.

Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene på interessen for norsk deltakelse i Component 5 – Interregional Innovation Investments (C5)
Innledning
Utenriksdepartementet har oppfordret fylkeskommunene til å vurdere interessen for at Norge deltar i komponent 5 i forslag til ETC-forordning – Interregional innovation investments. Dette notatet sammenfatter innspill fra et antall fylkeskommuner og landsdeler med hensyn til hvordan dette instrumentet kan forankres i regionale planer & strategier, hvilken nytteverdi norsk deltakelse kan antas å gi, samt hvilke klynger og kompetansemiljøer i de ulike fylkene som vil kunne nyttiggjøre seg av det. Vi gjør oppmerksom på at de enkelte klyngene og kompetansemiljøene ikke er blitt konsultert som grunnlag for dette innspillet.
En oversikt over innspillene fra de enkelte landsdeler og fylkeskommuner følger som eget vedlegg.

Sammendrag av innspillene
Strategisk forankring i regionale planer og strategier
Deltakelse i C5 vil som hovedregel ha forankring i regionale planer/strategier for næringsutvikling, verdiskapning og innovasjon – samt i bransjespesifikke strategier for f.eks. bio-økonomi. Flere fylkeskommuner har dessuten planer om å utarbeide smarte spesialiseringsstrategier i henhold til EUs metodikk, og er også registrert på EUs S3-plattform.
Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5
Fylkeskommunene mener at norsk deltakelse i C5 på ulike måter vil kunne styrke næringslivets innovasjonsevne, konkurransekraft og kapasitet for internasjonalisering gjennom å:
• Legge til rette for oppskalering av innovasjoner
• Fremme kommersialisering av produkter med høy TRL.
• Identifisere nye muligheter for å lansere produkter på internasjonale markeder og øke eksport.
• Gi tilgang til europeiske og internasjonale verdikjeder, og bidra til påkobling av klynger, forskningsmiljø og testinfrastruktur.
• Bidra til utvikling av nye næringer.
• Fremme utenlandske investeringer i egen region.
• Gi tilgang til kompetanse og samarbeidspartnere som man ellers ikke ville fått.
• Fungere som springbrett for deltakelse i andre EU-programmer.
• Gi positive synergier med andre EU-programmer som Horisont, Digital Europe og Interreg.
• Representere tilleggsverdi i forhold til aktuelle nasjonale virkemidler som f.eks. Innovasjon Norges klyngeprogrammer og Invest-In Norway.

En bør i denne forbindelse også ta i betraktning at EUs prioriteter dekker megatrender og ofte styres av sentrale/store aktørers og sektorers interesser og behov – som ofte ikke matcher regionale innovasjonsbehov og agendaer. Konkurransen om midler fra instrumenter som retter seg mot innovasjon i næringslivet forventes dessuten å bli enormt stor under programmer som Horizon Europe. Kombinasjonen av disse faktorene gjør at nåløyet for regionale aktører blir ekstremt trangt dersom de ønsker EU midler for å løfte frem nye og forsterke eksisterende satsinger.
JPI-ene, som JPI Oceans, ivaretar til en viss grad nasjonale interesser på tematiske forskningsarenaer, men er ikke satt opp for å bringe innovasjoner til markedet. Investeringsbehov, som f.eks til innovasjoner i havøkonomien, er så store at de vanskelig kan dekkes av enkeltregioner alene, spesielt for små regioner.
Det er derfor behov for komplementære instrumenter som C5, som kan samkjøre ressurser på tvers av regioner i inn- og utland og som ivaretar regionale prioriteter og økosystemer.

Norsk deltakelse i C5 vil også kunne støtte opp under de nye fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle gjennom å:
• Styrke kompetansen som tilrettelegger for innovasjon og næringsutvikling.
• Styrke kapasiteten for å bruke smart spesialisering som virkemiddel.
• Gi synergier med og forsterke nytteverdien av å delta i europeiske samarbeidsnettverk som CPMR Nordsjøkommisjonen, Assembly of European Regions, EuroCities og Arctic investment platform
Betraktninger om mekanismene for norsk tilkobling til C5 og forholdet til Interreg og andre EU-programmer
Det er viktig å presisere at C5 er et virkemiddel for investeringer og for kommersialisering. Demonstrasjonsprosjekt med høy TRL kan finansieres og hvis ordningen kommer under «direct management» slik det er foreslått, vil dette gjøre det lettere å gi støtte til slike prosjekt, sett i forhold til statsstøtte-regelverket.
C5 kan fungere komplementært i forhold til Horizon Europe og flere andre EU-programmer for eksempel Digital Europe. Det er foreløpig ikke klart hvordan «missions» under Horizon Europe skal finansieres. Men vi vet at «Missions will encourage investment and participation across sectors and scientific disciplines to jointly crack a challenge. They should create synergies with research and innovation strategies at Member State, regional and local level.” Det kan være en utfordring å koble H2020-prosjekter tettere opp mot regionale samfunnsbehov, og C5 kan således fungere som en bro mellom forskning og regionale prioriteringer.

Flere fylkeskommuner peker på at komponent 5 må betraktes som et supplement til, og ikke noen erstatning for øvrige Interreg-programmer, jf. også Kommisjonens tankegang omkring dette. Interreg-prosjekter vil således kunne legge til rette for oppskalering og kommersialisering av resultater fra prosjektene under komponent 5, og kan eventuelt også benyttes til å mainstreame / videreføre resultater fra komponent 5 innenfor de ulike programområdene. Man bør også ta i betraktning i denne forbindelse at C5 har en smalere tematisk bredde enn de «policy objectives» som er ment å ligge til grunn for ETC. Det er derfor en forutsetning at Norge viderefører deltakelsen i Interreg, og deltakelse i komp. 5 således ikke bør gå på bekostning av dette.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
Mange klynger under ulike kategorier av Norwegian Innovation Clusters (Arena, NCE- og GCE) vil ha gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg av C5 https://www.innovationclusters.no/ Det samme gjelder bedrifter som har deltatt i aktuelle EU-programmer som Horisont og Interreg.
Også mange universiteter, fou-institusjoner, laboratorier og testanlegg osv. vil kunne være aktuelle for deltakelse i C5.

Nedenfor følger en oversikt over aktuelle nærings- og teknologiklynger & nettverk innenfor ulike bransjer. Det gjøres oppmerksom på at oversikten ikke er uttømmende. Klassifikasjonen av enkelte klynger kan nok også diskuteres.
Forkortelser: AG = Agder, VES = Vestland, MR = Møre og Romsdal, RO = Rogaland, ØS = Østlandsfylkene, TR = Trøndelag, NO = Nordland.

Maritimt
GCE Blue Maritime (MR), Katapult-sentere «Sustainable Energy» and «Ocean Innovation» ( VES), GCE Ocean Technology (VES), NCE Maritime CleanTech (VES), Ocean Hyway Cluster (VES), Norwegian Offshore Wind (RO), GCE Node (AG), Periscope *) (AG), Ocean Industry Forum (ØS), Shipping and Offshore Network (ØS), Telemark Offshore (ØS).
*) Prosjekt under Interreg Nordsjøprogrammet.

Marine næringer (fiskeri og akvakultur)
NCE Blue Legasea (MR), NSC Seafood Innovation (HO), STIIM Aqua Cluster /Blue Planet (RO), NCE Aquatech Cluster (TR), Arena Innovasjon Torskefisk (NO).

Miljø- og energi
Norwegian Energy Solutions (RO), Smart Grid CIPSI (RO), Fornybarklyngen (TR), Energy Technology (ØS), Smart Energy Markets (ØS), Solenergiklyngen (ØS, AG), OREEC (ØS), Vannklyngen (ØS), Green Business Norway (ØS).
Bio- sirkulærøkonomi
NCE Eyde (AG), SmartSkog (AG), Arena Skog (TR), Heidner (ØS), Tretorget (ØS), Norwegian Wood Cluster (ØS).
Prosessindustri
NCE Eyde (AG), Betongklyngen N3C (NO), ACT Arctic Cluster Team (NO), Industry Cluster Grenland (ØS).

Teknologi og IKT
NCE iKuben (MR), Digin (AG), Oslo ED Tech cluster, Viken Teknologinettverk (ØS), VRINN (ØS).
Forsvar og sikkerhet
MIDSEC (TR), Systems Engineering (ØS).
Avanserte materialer, nano- og mikroteknologi
NCE Raufoss (ØS), Micro and Nanotechnology (ØS), i4Plastics (ØS), Borg Plast-Net (ØS).
Helse- og livsvitenskap
Helse Technology (HO), Welfare Technology and E-health & Norwegian Smart Care Cluster (RO), Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech (ØS), The Life Science Cluster (ØS), GRO Helsenettverk (ØS).

Finans, forretningsmessig tjenesteyting
Finance Innovation (HO), Invest in Agder, Tequity Cluster (TR).
Annet
Norwegian Tunnel Safety Cluster (RO).

Universiteter og fou-institusjoner & anlegg

NOFIMA, Møreforskning, NTNU, Høyskolen i Molde (MR), HVL, Vestlandsforsking og IFE (SF), Universitetet i Stavanger (RO), NIBIO, Blått kompetansesenter i Sør (AG), Universitetet i Agder med fou-sentre: The Centre for Coastal Research, Centre for eHealth, SFI Offshore Mechatronics, Centre for Integrated Emergency Management, CAIR – Artificial Intelligence Research Centre. Mechatronics Innovation Lab (AG), NORCE (Vestlandet & AG), NTNU, SINTEF, Nord Universitet (TR), Universitet i Oslo (UiO), Norges miljø- og bio-vitenskapelige universitet (NIMBU), universitetssyskehusene i Oslo og Akershus, Høgskolen i Oslo og Akershus, Sørlandets Sykehus Helseforetak (SSHF), Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Sør-Øst Norge, Høgskolen i Østfold, NTNU Gjøvik. Veterinærinstituttet Oslo, NIBIO og NOFIMA på Ås, foruten de mindre Norsk Treteknisk Institutt og Papir- og Fibersinstituttet i Oslo.

Tilbakemeldinger fra fylkeskommunene på interessen for norsk deltakelse i Component 5.
Vedlegg med oversikt over enkeltfylker og landsdeler
Møre og Romsdal………..s.1
Vestland …………………….s.2
Rogaland ………………….s.4
Agder ……………………..s.6
Trøndelag ……………….s.8
Nordland ……………….s.10
Troms …………………..s.11
Østlandet …………….s.12

Møre og Romsdal
Strategisk forankring

forsknings og innovasjonsstrategi (FoI- strategi) for perioden 2016-2020. Strategien er basert på metoden for smart spesialisering.
FoI-strategien peker også på viktigheten av samarbeid både nasjonalt og internasjonalt, det står blant annet «Å bygge nettverk ut av regionen mot nasjonale og internasjonale miljø er heilt nødvendig for å auke både innovasjonsevna og innovasjonsfarten».

Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5
C5 kan gi næringslivet mulighet til å bygge kunnskap og nettverk gjennom samarbeid med et internasjonalt forskningsmiljø og andre bedrifter i felles prosjekter. Dette gir tilgang til kunnskap og kompetanse som de ellers ikke får like lett tilgang til. Dette kan resultere i kjappere innovasjoner og nye markedsmuligheter. Vi ser også at våre klynger ser nytten av internasjonalt arbeid da flere av dem har ansatt egne EU rådgivere den siste tiden.
For Møre og Romsdal fylkeskommune er C5 et spennende virkemiddel der vår forsknings- og innovasjonsstrategi blir en premissgiver for interregionale prosjekter i regionen. Tilgang til C5 med kobling til smart spesialiseringsstrategi kan gi oss mulighet til å søke på midler til interregionale prosjekt innenfor tema som er viktig for vår region og i henhold til vår FoI- strategi. Tiltak i strategien vår er blant annet at vi skal jobbe med å: styrke klyngeprosjekt, legge til rette for brukerstyrt forskning, øke involvering i nasjonale og internasjonale forum for forskning og innovasjon, rask kommersialisering av nye ideer gjennom kobling av kunnskap og kapital i nyskapningsprosessene og styrke omdømme og attraktivitet til regionen. For alle disse tiltakene kan C5 være et godt virkemiddel som bidrar til å forsterke eksisterende satsinger.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
Dominerende næringer hvor Møre og Romsdal har konkurransefortrinn er maritim, marint, møbel og petroleum.

Maritim
Næringen består av en komplett klynge med rederlag, verft, utstyrsleverandører og designbedrifter, og flere av bedriftene har globale verdikjeder. GCE Blue Maritime. Klyngen er et knutepunkt for maritime havromsnæringer der oppgaven er at legge til rette for forsking, innovasjon og bærekraftig kommersialisering av avanserte teknologier og operasjoner i havrommet.

Marint
Den marine næringen består av konsern og bedrifter innen fiskeri, foredling, havbruk, marine ingredienser og leverandører av tjenester og utstyr til disse. NCE Blue Legasea er et næringsklyngeprosjekt som representerer den marine klyngen i fylket. av havet, underbygge helseeffekter av marin biomasse og styrke kompetansenivået i klynga. Prosjektet skal etablere møteplasser for den maritime og marine klyngen for å utvikle innovative løsninger for fiskefartøy, fangstmetoder og prosessteknologi.

IKT og data
NCE iKuben (innovativ, internasjonal industri) er et kompetanseklyngeprosjekt som består av internasjonalt orienterte bedrifter som leverer tjenester, komponenter og avanserte industrielle system. Klyngen har bærekraftige forretningsmodeller, industrielt internett og big data som fokusområde.
Aktuelle kompetansemiljøer
tillegg har vi flere kompetansemiljøer i fylket som vil være relevante partnere i C5- prosjekter, for eksempel: NOFIMA, Møreforskning, NTNU, Høyskolen i Molde etc.

Vestland
Vår hovudbodskap som er drøfta på leiarnivå i dei to fylka: Hordaland og Sogn og Fjordane ønskjer å gi eit tydeleg signal om at verkemidlet «Interregional innovation investments» kan gje ekstra kraft til utviklingsarbeidt regionalt i tida framover.

Strategisk forankring
Vestland fylkeskommune kommer til å utvikle en smart spesialiseringsstrategi og vi mener at det vil være lettere å samordne regionale og nasjonale virkemiddel når den er på plass.

Det vil være naturlig at arbeidet med komp 5 blir godt forankret i strategien. Når vi selv bygger erfaring og kompetanse, kan vi hjelpe flere miljø og bedrifter til å utnytte partnerskap i Europa. Instrumentet vil gi oss en mekanisme for å koble klyngene tettere opp mot smart spesialisering slik at vi kan bruke dette til spissing og forlengelse / kapitalisering av andre satsinger.

Sogn og Fjordane mener at Verkemidlet «Interregional innovation investments» er skreddarsydd for samarbeid innan dei plattformene EU-Kommisjonen no bygger opp for regionane og basert på smart spesialiserings strategiar i regionane. Norsk plantradisjon har klart slektskap med smart spesialisering og dei to fylka kan bruke eksisterande planverk til å peike på vår spesialisering. Styrken Vestland fylke har innan energi og havnæringane gir eit godt grunnlag for «entreprenørielle oppdagingsprosessar» og inter-regionale investeringar for å utvikle konkurransedyktige verdikjeder slik både plattformene og det nye verkemiddelet legg eit grunnlag for.

Hordaland og Sogn og Fjordane har blitt medlem i et interregionalt partnerskap om batteriproduksjon under S3 plattforma Industrial Modernisation. Vi har forplikta seg til å jobbe med temaet og til å legge til rette for medfinansiering.
• Plattforma “Marine renewable energy”, ei gruppering under RIS3 Energy (http://s3platform.jrc.ec.europa.eu/s3p-energy)
• Og saman med Hordaland plattforma «Advanced materials on batteries» (http://s3platform.jrc.ec.europa.eu/batteries) som del av RIS3 Industrial Modernisation
Partnarskapen i Sogn og Fjordane har utforma eit dokument basert på verdiskapingsplanen kalla «Priorities for International cooperation». Dette er vår smart spesialiseringsstrategi med relevans for europeisk samarbeid.
Her står det mellom anna:
• Hydrogen-baserte og maritime verdikjeder vert gitt prioritet for internasjonalt samarbeid
• Maritim industri, akvakultur og fiskeri er prioritert for internasjonalt samarbeid
Hordaland og Sogn og Fjordane undersøker for tida høvet til å bli med å etablere ei plattform innan Hydrogen knytt til RIS3 Industrial Modernisation.
Dei to fylka ser ein klar samanheng mellom desse initiativa; fornybar energi / det grøne skiftet / forretningsområde der Vestland fylke har eit solid kompetansegrunnlag.

Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5

På lik linje med Europa er det en utfordring å tiltrekke investorer og kapital til prosjekt i Hordaland til kommersialisering. Vi ser for oss at slike interregionale prosjekt på europeisk nivå kan være en katalysator for å trekke flere investorer til regionen Vestland for oppskalering.

Komp. 5 tilfører noe nytt i porteføljen av virkemiddel som i dag mangler ved å koble klynger, forskningsmiljø og testinfrastruktur opp mot verdikjeder i Europa. Vi ser allerede nå i arbeidet vårt innenfor batteripartnerskapet at det er nødvendig å ha kjennskap til hele virkemiddelapparat for å se hvordan dette fondet kan tilføre noe «på toppen». Fondet skal nemlig «toppe opp» eksisterende regionale virkemiddel og i den forstand har en merverdi for deltakende regioner, klynger og bedrifter. Vi ønsker å kunne bygge partnerskap med Europeiske regioner og trenger derfor matchende virkemiddel.

Fylkeskommunene i Vestland vurderer at arbeidet i de omtalte S3-plattformene ikkje vil lukkast utan eit tilpassa verkemiddel. C5 kan derfor være et egnet verkemiddel for å utvikle samarbeid (bygge tillit) og for å planlegge konkrete prosjekt. Eit slikt samarbeid treng leiarskap, noko vi ikkje kan vente vert etablert som dugnad frå ein eller nokre få regionar. Noreg bør derfor forhandle seg inn som aktiv brukar. Vidare er det viktig at norske fylke får tilgang til midlar for å matche EU-regionar i slike partnarskap (EU sine investeringsfond).
Det vil være nødvendig å se C5 i sammenheng med fylkeskommunenes ansvar under kompetansepolitikken, og deltakelse i europeiske partnerskap kan hjelpe oss å følge trendene, oppdager best practice og se fremover.
Deltakelse i C5 vil videre kunne ha synergier med og forsterke nytteverdien av å delta i CPMR Nordsjøkommisjonen. CPMR har kartlagt hvilke medlemsregioner som har tema i tilknytning til blå vekst som en del av deres smarte spesialiseringsstrategier. Vi ønsker å kunne utforske muligheter for samarbeid med noen av disse regioner som ligger i forkant og som har sterke satsinger.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
Hordaland

Vi ser for oss at de to Katapult sentere i Hordaland «Sustainable Energy» and «Ocean Innovation» kan ha interesse av å delta i slike prosjekt. Sustainable Energy er allerede involvert i partnerskapet om batteriproduksjon under S3-plattformen. Disse sentere skal hente 20% av innkommende prosjekt fra eksterne SMBer, også internasjonale, og kan bidra med kompetanse og infrastruktur i prosjekt.

Det er flere relevante miljøer og klynger i Hordaland for eksempel GCE Ocean Technology, NCE Maritime CleanTech, NSC Seafood Innovation som er aktuelle med bedrifter som kan dra nytte av komp 5. Fokus er digitalisering, industri 4.0, «smart manufacturing & measurement», sensorutvikling og produksjonsmetodar. Fellesnemnar er havteknologi og energi. NCE Seafood ser også på verkemidlet som interessant der vår styrke er digitalisering, innsamling og analyse av data og kunstig intelligens Men det er flere andre miljø som også er relevante og vil dra nytte av å åpne seg for nye øko-system, for eksempel Finance Innovation, Media klyngen og Helse Technology. Det finnes også flere små miljø som jobber tett opp mot forskningsinstitutter og søker NFR og H2020 for prosjektmidler. Disse kan også få et springbrett for utvikling av produkt med høy TRL, kommersialisering og demonstrasjon sammen med nye partnere i Europa.
Sogn og Fjordane

I Sogn og Fjordane har vi drøfta verkemidlet med Maritim foreining (Nettopp skifta namn til Hub for Ocean – https://www.hubforocean.no/) . Hub for Ocean organiserer bedrifter med vekt på kystnæringane. Maritim fornybar energi er eit viktig område for deira internasjonale samarbeid. Hub for Ocean fekk i 2018 Arena status som Ocean Hyway Cluster (hydrogenklynga). Verkemiddel for å utvikle konkurransedyktige verdikjeder innan hydrogen / batteriteknologi og fornybar maritim energi er svært interessant for deira medlemsbedrifter og for samarbeidande forskingsmiljø (NTNU, Sintef, HVL, Vestlandsforsking og IFE).

Rogaland
Strategisk forankring

En S3-strategi er under utarbeidelse og skal erstatte strategisk næringsplan 2011-20 (vedtatt 2011).
Strategisk næringsplan har 5 satsingsområder:
1. Innovasjon og innovasjonsstruktur
2. Rekruttering og kompetanse
3. Internasjonalisering¨
4. Naturressurser
5. Infrastruktur
I tillegg har Rogaland fylkeskommune en rekke sektorplanen innen næringsutvikling:
Regionalplan for næringsutvikling
Regionalplan for landbruk
Regionalplan for energi og klima (den næringsrelaterte delen)
Akvakulturstrategi for Rogaland
Reiselivsstrategi for Rogaland
FoU-strategi for Rogaland
Bioøkonomistrategi for Rogaland
Strategisk næringsplan følges opp med årlige handlingsplaner. I inneværende år er det her fokus på omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn, omstillingsdyktige regioner, og rekruttering og kompetanseheving i landbruket.
Begrunnelse for/antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5

Rogaland fylkeskommune arbeider nå med å utvikle en egen 3S strategi og ser det som viktig at de eksisterende klyngene våre kan bli med på nye initiativ og piloter i Europa, der de gjennom kopling til klynger, forskningsmiljøer og test-infrastruktur kan videreutvikle, oppskalere og evt. kommersialisere prosjektene sine.

I Rogaland ser vi følgende klynger som aktuelle brukere av C5:
1. Norwegian Energy Solutions https://www.norwegianenergysolutions.no/ Clean Tech/Norwegian Energy Solutions is an energy cluster with the overarching purpose of leading the transition to low emission energy solutions by: a) develop renwable and sustainable energy solutions b) improve existing energy solutions (Kilde: Årsmelding for UiS 2018-2019)
2. Smart Grid CIPSI – Centre for IP-based Service Innovation ved UiS. Et samarbeid med Trondheim (Kilde: Årsmelding for UiS 2018-2019)
3. Welfare Technology and E-health & Norwegian Smart Care Cluster Jf. ttps://www.smartcarecluster.no/medlemmer og Handelshøyskolen BI Stavanger & Faculty of Health Sciences UiS https://www.uis.no/faculties-departments-centres-and-museum/faculty-of-health-sciences/research/
4. Norwegian Offshore Wind jf. https://offshore-wind.no/about-the-cluster/
5. STIIM Aqua Cluster /Blue Planet (havbruksklynga) https://www.blueplanet.no/klynger og Årsmelding for UiS 2018-2019 side 17
6. Triangulum – Smart Cities Triangulum er et EU-prosjekt, ikke en klynge. CIPSI er svært viktig for dette prosjektet
7. Norwegian Tunnel Safety Cluster Jf. https://www.tunnelcluster.no
Vi ser det også som naturlig at også andre aktører, som f.eks. NHO Rogaland, Universitetet i Stavanger, andre klynger også trekkes inn som partnere i C5 prosjekter.
Aktuelle næringer og industrimiljøer
Aktuelle næringer omfattes av de overordnede planene som er nevnt over.
Strategisk næringsplan peker på petroleumsindustrien, fornybar energi, prosessindustrien, landbruket, havbruksnæringen, reiselivs- og opplevelsesnæringene og nisjenæringer som sentrale næringer også framover, og alle med behov for innovasjon og utvikling.

Agder
Strategisk forankring

Agders plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping – VINN – fungerer som landsdelens smarte spesialiseringsstrategi. I 2016 ble det utført en smart spesialiseringsanalyse som en del av kunnskapsgrunnlaget for VINN-planens handlingsprogram: http://www.regionplanagder.no/planer-og-strategier/vinn-agder/ Også den nye regionale utviklingsstrategien Regionplan Agder 2030 som blir vedtatt av fylkestingene 18 – 19.06 vil legge smart spesialiseringsmetodikken til grunn for aktuelle innsatsområder.

Agderfylkene har siden 2015 vært registrert på S3-plattformen. Det har også vært vurdert å søke medlemskap i Vanguard-initiativet som har gitt inspirasjon til C5.

Det er i denne forbindelse også relevant å nevne «Electric Region Agder», som er et målbilde som beskriver hvordan det nye Agderfylket kan bli et lavutslippssamfunn med utgangspunkt i regionenes overskudd av fornybar fleksibel kraft og den unike regionale energikompetansen. Dette er ment å gjøre regionen attraktiv for etablering av næringsvirksomhet. Over 50 aktører fra kunnskapsmiljøer, offentlige aktører, finansører, klynger, nettverk og bedrifter er med i dette initiativet: https://www.vaf.no/aktuelt/vil-fortsette-arbeidet-med-aa-gjennomfoere-electric-city-agder-med-endret-navn/

Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5

Agder har et internasjonalt-orientert og eksportrettet næringsliv. Regionen har store naturressurser (særlig kraftoverskudd fra fornybar vannkraft) og ledende fou- og industrimiljøer innenfor maritime næringer, IKT og bio-økonomi. Regionen ligger i forkant på klimakompetanse og løsninger. Disse fou- og industrimiljøene har etter vår oppfatning gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg av C5 som et instrument til støtte for tilkobling til internasjonale verdikjeder innenfor respektive bransjer. Også ordningen «Invest in Agder» vil kunne skape positive synergier i den forbindelse.

C5 vil kunne fungere som et viktig supplement til menyen av øvrige EU-programmer for neste periode fordi Agders omstillings- og innovasjonsarbeid har spesialiteter som ikke enkelt fanges i disse programmene. Ta for eksempel flåttforskningen, der Sørlandets Sykehus og Universitetet i Agder i en årrekke har deltatt i et vellykket skandinavisk samarbeid gjennom Interreg ØKS-prosjektet ScanTic Innovation http://scandtick.com/, men som ikke anses som en viktig prioritet på europeisk nivå. Videre vil Blått kompetansesenter trolig også slite med å vinne frem i EUs programmer, men i en makroregional kontekst som i C5 vil satsingen være relevant. Det samme kan sies om en rekke satsinger som pågår i Agder, herunder Grønt Kompetansesenter som er i støpeskjeen og innovativ og bærekraftig kystturisme. Selv en klynge som GCE NODE vil slite med å finne relevante utlysninger på nyskaping relatert til kran- og boreteknologi og annet mekanisk utstyr, som medlemsbedriftene er kjente for.
Se nærmere omtale nedenfor.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
NCE Eyde (klynge for bærekraftige prosessindustribedrifter).
SmartSkog (næringsklynge for innovativ bruk av trevirke)
NIBIO avd.Grimstad
GCE Node (næringsklynge for oljeservicenæringen som utvikler bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi).
Blått kompetansesenter i Sør (nettverk av fou-institusjoner, offentlig forvaltning og næringslivet)
Digin er en ledende IKT-klynge på Sørlandet med 85 medlemsbedrifter.
Universitetet i Agder (UiA), herunder følgende fou-sentre: : The Centre for Coastal Research, Centre for eHealth, SFI Offshore Mechatronics, Centre for Integrated Emergency Management, CAIR – Artificial Intelligence Research Centre.
Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et verdensledende senter for innovasjon, pilotering og teknologikvalifisering innen mekatronikk og andre nærliggende fagområder som ligger i Grimstad.

NORCE er et av Norges største uavhengige forskningsinstitutter, og omfatter tidligere Agderforskning og Teknova på Agder. Instituttet driver forskning og innovasjon innenfor energi, klima, miljø, helse, samfunn og teknologi.
Invest in Agder: En ordning for å tiltrekke investeringer og utenlandske bedriftsetableringer på Agder som ble initiert av fylkeskommunene i 2018. Ordningen drives av en prosjektleder i Innovasjon Norge (IN) som en del av regjeringens eksportstrategi Invest in Norway (IiN).

Interreg Nordsjø-prosjektet Periscope Periscope prosjektet passer godt inn i den den politiske konteksten for komponent 5, som illustrert her https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/dg_regio.pdf, spesielt når det gjelder at «the future S3 2.0 should be based on interregional strategic cooperation and sustainable links between regional ecosystems in the priority areas of smart specialisation, as a key to increasing the competitiveness and resilience of the regions.»

Det er nettopp dette Periscope har tilrettelagt for på linje med Vanguard Initiative. Prosjektet fokuserer i øyeblikket på å utnytte internasjonale muligheter gjennom:
• Å skape et nettverk av Digital Innovation Hubs for digitalisering av havrommet
Vi nevner i den forbindelse at GCE NODE har fått aksept fra Europakommisjonen for at økosystemet på Agder tilfredsstiller de kravene som stilles til Digital Innovation Hubs (DIH) – Ocean Technologies (OT). Digitaliseringsminister Nicolai Astrup uttrykte seg positivt til DIH-OT-satsingen under et møte på Agder i mai.
• Dekarbonisering gjennom elektrifisering av havbaserte aktiviteter (i Nordsjøen), herunder muligheter for offshore ladestasjoner.
• Smart inspeksjon og vedlikehold, herunder helt autonome operasjoner over og under vann.
• Flerbruksplattformer og -havområder, inkludert nye forretningsmodeller og kostnadsreduksjon for offshore vind.
Periscope er for øvrig sammen med GCE NODE nå omtalt i regjeringens oppdaterte havstrategi, side 26.

Trøndelag
Strategisk forankring

Strategien for innovasjon og verdiskaping – Et verdiskapende Trøndelag – fra 2017 fungerer som S3-strategi. Det overordnede målet i strategien er å fremme økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkuranseevne i Trøndelag. Strategien omfatter satsingsområdene bio- og sirkulærøkonomi, smarte samfunn, opplevelsesnæringer og havrommet. En av de gjennomgående «strategiene» er å delta aktivt i internasjonale programmer.
[«Kunnskapsgrunnlag for verdiskaping i Trøndelag, TFOU-rapport 2017:10» kan formodentlig inneholde aktuell informasjon i denne sammenheng]

Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5
Internasjonalt arbeid er viktig for nærings- og samfunnsutvikling. Trøndelag er ikke blant de største eksportfylkene i landet, og det må arbeides målrettet for en økning på dette området. Deltakelse i internasjonalt samarbeid og prosjekter bidrar til å gi regionen økte ressurser og kompetanse. I det internasjonale arbeidet prioriteres områder der internasjonalt engasjement gir merverdi til regionen. Gjennom EU-programmene har klynger, FoU-aktører, næringshager og organisasjoner muligheter for samarbeid med andre regioner i Europa. Vi skal spesielt ha oppmerksomhet mot tiltak som bidrar til at små og mellomstore bedrifter utvikler sine eksportmuligheter.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
Trøndelag utmerker seg med å ha komplette verdikjeder på jord, skog og marin sektor. I tillegg har regionen internasjonale og nasjonale forsknings- og kompetansemiljøer samt gode nettverk og klynger på mange områder der potensialet til å hente kunnskap og nye innovative løsninger gjennom internasjonale prosjekt og satsinger er god.
NCE Aquatech Cluster er en næringsklynge for leverandører til oppdrettsnæringen og har mer enn 100 bedrifter og organisasjoner som medlemmer. Målet er å levere teknologi for bærekraftig vekst i akvakulturbasert matproduksjon verden rundt, og etablere en global posisjon for oppdrettsteknologi fra Norge. https://aquatechcluster.no/
Arena Skog: Trøndelag har landets eneste ARENA-klynge på skog. Klynger arbeider for økt anvendelse av tre og trefiber innenfor eksisterende og nye produkt- og markedsområder. Potensiale er betydelig. Klyngeprosjektets hovedformål er å styrke klyngebedriftenes konkurransefortrinn gjennom økt innovasjonsevne og markedsutvikling rettet mot nasjonale og internasjonale markeder. https://arenaskog.no/

Fornybarklyngen består av 70 bedrifter og organisasjoner som representerer en komplett verdikjede innen fornybar energi med energiselskaper, teknologileverandører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. De skal utvikle fremtidens løsninger og forretningsmodeller for fornybar energi basert på et systemperspektiv hvor ulike aktører og teknologier spiller sammen i et integrert energisystem, og med involvering av verdikjeden, inkludert sluttbruker. https://fornybarklyngen.no/

Tequity Cluster. Klyngens målsetting er å drive aktivt eierskap og videreutvikling av økosystemet for kommersialisering. Klyngen skal bidra til større volum og høyere kvalitet i dealflow, koinvesteringer og økt tilgang til risikokapital. Utvikle kompetanse og verktøy for kommersialisering og styrke adgang til markeder. Trondheimsregionen har et helhetlig økosystem for kommersialisering og er ledende på kommersialisering av teknologi gjennom aktivt eierskap. http://www.tequitycluster.no/

MIDSEC (Mid-Norway Defense and Security Cluster) skal utnytte verdiskapingspotensialet i et voksende forsvars- og sikkerhetsmarked nasjonalt og internasjonalt gjennom å utvikle teknologier og løsninger som ivaretar samfunnssikkerheten. Kjernemedlemmene utvikler banebrytende løsninger for sikring av miljø, objekter og områder på sjø og land. Leveransene omfatter bl.a. autonome systemer, kunstig intelligens (AI), fysisk sikring, elektronikk, vedlikeholdssystemer, maskinering og mekanikk, cybersikkerhet, logistikk mm. https://midsec.no/

Trøndelag har videre sterke FoU-, teknologi- og industrimiljøer. Kunnskapsmiljøene er sentrale leverandører av etterspurt kunnskap og arbeidskraft/kompetanse. Samtidig gjør miljøenes omfang og størrelse dem til en viktig næring i seg selv. Tilstedeværelsen av NTNU og SINTEF med sine internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer og Nord universitet med sin sterke entreprenørskapskompetanse og desentraliserte struktur, er et av fylkets største fortrinn. Kunnskapsmiljøene har stor betydning både med hensyn til utviklingen i enkeltbransjer, til etableringer og knoppskytinger og til utvikling av nye produkter og tjenester.

Kombinasjonen av sterke industritradisjoner og tett kobling til det regionale kompetansemiljøet bidrar til at Trøndelag framover kan framstå som en region for reindustrialisering i tråd med Industri 4.0-konseptet. Fylkeskommunen bør kunne bistå med å synliggjøre mulighetene og potensialet internasjonale satsinger medfører for trøndersk næringsliv. Det er viktig å ikke miste småbedriftene av syne. For en majoritet av disse vil sannsynligvis deltakelse i andre Interregprogrammer være mer matnyttig; kanskje som en modningsfase før større satsinger og samarbeid initieres. Derfor er det viktig å beholde Interreg Europe bl.a som et tilbud.


Nordland
Strategisk forankring

Nordland er den første fylkeskommunen i Norge som har vedtatt en Smart Spesialiseringsstrategi. Innovasjonsstrategien «Et nyskapende Nordland 2014 – 2020» er utarbeidet i henhold til smart spesialiseringsmetodikken. https://www.nfk.no/_f/p34/ic48ed4d0-b9fb-40a4-b9f0-4aa158001c28/innovasjonsstrategi_trykkeklar1.pdf
Potensiell nytteverdi
I Nordland skapes betydelige eksportverdier, likevel viser statistikk at det startes for få nye bedrifter i Nordland og at det også skapes få nye arbeidsplasser i eksisterende næringsliv. Innovasjonsundersøkelser viser også at bedrifter i Nord land er lite innovative sammenlignet med landet som helhet, og at utviklingen har stått stille de siste årene.

De største næringene i Nordland er i stor grad avhengig av (tilgang til) nasjonale og globale forsknings- og innovasjonssystem for å styrke sin konkurranseevne.

Aktuelle næringer og kompetansemiljøe
r
Nordland er en region med betydelig eksportoverskudd. Analyser viser at økonomien i Nordland er mer konkurransedyktig enn Norge som helhet, når vi holder olje- og gassnæringen utenfor. I Nordland er det særlig tre regionale eksportrettede næringer
• Sjømat: fiskeri, fiskeforedling, havbruk, mat- og fôrindustri.
• Industri: prosessindustri, hvor metall, mineraler, kjemikalier, metallprodukter og maskiner blir produsert, med gruveindustri og vannkraft som sentrale leverandører.
• Opplevelsesbasert reiseliv: Basert på en sterk turistindustri med naturen som viktig rammeverk, og Lofoten som spydspiss.

Nordland har følgende næringsklynger med Arena-status:
Arena Innovasjon Torskefisk. Med et geografisk tyngdepunkt i Lofoten og Vesterålen danner klyngebedriftene en naturlig verdikjede, som omfatter fangst, levendesatsing, produksjon, foredling, anvendelse av restråstoff, leveranse av logistikk samt salg og eksport av torskefisk.
Betongklyngen N3C. Betongklyngen har ambisjon om å bli et innovasjons- og kompetansemiljø for bygg- og betongarbeid i kaldt klima. Bruk av betong i kaldt klima er utfordrende, og klyngens mål er å sikre helårlige byggeprosesser, gjenvinning og gjenbruk og rehabilitering av betongkonstruksjoner. Utvikling av og gjennomføring av kompetanseprosjekter vil være en viktig del av klyngens arbeid for å oppnå målsettingene. https://kupa.no/
ACT Arctic Cluster Team. Klyngeprosjektet vil bidra til å øke bedriftenes forutsetninger for å få til radikale miljøinnovasjoner og nye løsninger i prosessindustrien. Klyngeprosjektet skal identifisere, samle og prioritere utfordringer, og involvere partnere som kan bidra til å løse disse. Klyngeprosjektets samlede nettverk mangedobler bedriftenes mulighet til å finne nye løsninger som er raskere, bedre og mer bærekraftig. https://www.kph.no/act/

Troms
Strategisk forankring

Troms er i gang med å utarbeide en smart spesialiseringsstrategi og ser synergier med dette og komponent 5.
Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5
Troms er også i gang med å etablere en Arctic investment platform for de nordlige og spredt befolkede områdene av Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord – og Øst Finland (NSPA ) som deltakelse i komponent 5 vil kunne bidra med å styrke og la oss delta på lik linje med Sverige og Finland.
Aktuelle næringer og industrimiljøer
Spesielt innenfor fjernmåling og jordobservasjon, marine næringer (sjømat og marin bioteknolog), reiseliv og leverandør industrien (da særlig inn mot sjømat og olje-gass).

Østlandet
Strategisk forankring
De åtte fylkeskommunene på Østlandet har utarbeidet seks regionale planverk for verdiskaping (inkl. innovasjon, entreprenørskap, FoU og næringsutvikling). Fem av planverkene har nærings- og teknologispesifikk satsingsområder knyttet opp mot ulike regionale fortrinn og næringsspesialiseringer, mens et av dem (Oslo/Akershus) ikke skisserer noen slike nærings- eller teknologispesifikke innsatsområder. Der legger man heller vekt på mer generelle, dvs. nærings- og teknologinøytrale, innsatsområder og virkemidler for innovasjon. Denne ulikheten i grad av nærings- og teknologifokus i planer mellom de Oslo/Akershus og de øvrige fylkene, kan knyttes til reelle ulikheter i næringsstrukturer og muligheter samt holdninger til hva som er en mest effektiv innovasjonspolitikk.
De fem planverkene som har et visst nærings- og teknologiorientert fokus for sin innsats kommer både likheter og ulikheter fram. Alle disse har til felles to innsatsområder som alle har blinket ut som sentrale, og disse er:
• Miljø/fornybar energi
• Reiseliv/opplevelse

I tillegg har de ulike regionale planen blinket seg ut sine spesifikke næringsmessige innsatsområder. De mer spesifikke næringsmessige innsatsområdene som man bare finner i en eller to av planene er knyttet til;
• Bioøkonomi, bioteknologi, mat etc. (Innlandet, Østfold) (noen grad også Vestfold)
Mikro/nano/elektronikkindustri (Vestfold)
• Vannteknologi/næring (Vestfold)
• Systems engineering (Buskerud)
• Informasjonssikkerhet og IT-spill (Innlandet)
• Helse/velferdsteknologi/innovasjon (Innlandet, Buskerud)
• Smarte byer/samfunn (Østfold)

I konteksten av C5 er det også verdt å merke seg at noen planer og strategier fremhever hensynet til internasjonal konkurransekraft og utviklingen av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Andre planer uttrykker ambisjoner om å øke andelen internasjonale FoUoI-virkemidler, og understreker viktigheten av at klynger og fou-institusjoner oppleves som attraktive samarbeidspartnere internasjonalt.
Felles strategiprosess for smart spesialisering på Østlandet
Kontaktutvalget i Østlandssamarbeidet besluttet på møte 5. juni 2015 å igangsette et forprosjekt for å kunne vurdere om det er grunnlag for å kunne gjennomføre en felles strategiprosess (smart spesialisering) på Østlandet. Den 12. januar 2016 gjennomførte Østlandssamarbeidet (ØS) en dialogkonferanse med norsk og internasjonal deltagelse, samtidig som Oxford Research på oppdrag fra ØS la frem en rapport om Smart Spesialisering på Østlandet.
På oppdrag fra Østlandssamarbeidet har Nordlandsforskning utarbeidet et forslag til prosjektplan for et 18 måneders hovedprosjekt med en felles strategiprosess for smart spesialisering på Østlandet. En eventuell videreføring av arbeidet vil bli drøftet på møte i kontaktutvalget 10. juni 2016.
Ifølge en rapport fra Nordlandsforskning fra 2016 har Østlandet en svakere posisjon i den globale økonomien enn regionen burde ha hatt, gitt sine forutsetninger. Dette målt som patentsøknader/ capita og investeringer i forskning som andel av regional BNP. En nærliggende forklaring på dette er at kontakten og den gjensidige tilpasningen (sam-spesialiseringen) mellom forsknings og utdanningsmiljø og innovative industribedrifter er svakere på Østlandet enn i resten av Norden og i de nordiske hovedstadsregionene. Rapporten peker på at dette i noen grad kan forklares av den institusjonelle fragmenteringen som ligger i dagens struktur med 8 fylkeskommuner på Østlandet som gjerne ser innover mot sine FoU miljø og dermed bidrar til å etablere institusjonelle sperrer mellom eksportorientert industri i omlandet og tunge forskningsmiljø i sentrum. Ifølge rapporten kan man gjøre noe med den institusjonelle avstanden mellom forskning og industri, ved å flytte mer forskning tettere opp mot industrien, og ved å bedre nettverkene mellom sentrum og omland i regionen.
Det blir gjort gjennom en felles strategi som bygger på prinsippene i Smart Spesialisering. Strategien vil bl.a. kunne bidra til å bygge videre ut og styrke internasjonale nettverk for forskning og industrielle verdikjeder.

Potensiell nytteverdi
I det øvrige østlandsområdet finner vi flere avanserte bedrifter og klynger av bedrifter. Flere av dem er dypt integrerte i det globale markedet og i globale verdikjeder, basert på sterke eksportprodukter.
Regionreformen gir forutsetninger for å utvikle et mer integrert og effektivt innovasjonssystem på Østlandet, der forskningsmiljøene i Oslo og Akershus trekkes tettere opp mot de sterke globaliserte næringsmiljøene i øvrige deler av regionen. Dette vil i sin tur gi næringslivet i hele regionen bedre muligheter til å hevde seg i det globale markedet.

Aktuelle næringer og kompetansemiljøer
Østlandet er landets største kompetanse- og næringsregion med 245 000 bedrifter og 2,5 millioner innbyggere. Regionen har en stor andel av landets kunnskapsintensive næringer, og en svært allsidig sammensetning av nærings- og kunnskapsmiljøer.

På Østlandet har tjenesteyting den dominerende andelen av verdiskapningen og sysselsettingen. Sett i et nasjonalt perspektiv er regionen selve spesialisten innenfor kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), kultur- og opplevelsesnæringer (KON), handel og annen privat tjenesteyting.
Østlandet har om lag 40 formelle klynge- eller nettverksorganisasjoner. De fleste befinner seg innenfor miljø- og energiteknologi, bioøkonomi, livsvitenskap og IKT-systemer.
Oversikt over 35 formelle klynge- og nettverksorganisasjoner på Østlandet

Kilde: NIBR-rapport 2017:17 – Innovasjonsmiljøer og politikk på Østlandet, s.95. De ulike klyngene i tabellen ovenfor er beskrevet fra s.96 i denne rapporten.

Universiteter og høgskoler, og forskningsinstitutter

Regionen har også landets største samling av universiteter og høgskoler, og forskningsinstitutter som representerer en omfattende og variert kunnskapsmessig infrastruktur og produksjon. Mange av kunnskapsinstitusjonene har betydning for næringsliv og offentlig virksomhet ikke bare på Østlandet, men også nasjonalt.
Universitet i Oslo (UiO), Norges miljø- og bio-vitenskapelige universitet (NIMBU), universitetssykehusene i Oslo og Akershus, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Sør-Øst Norge, Høgskolen i Østfold, NTNU Gjøvik.

Veterinærinstituttet Oslo, NIBIO og NOFIMA på Ås, foruten de mindre Norsk Treteknisk Institutt og Papir- og Fibersinstituttet i Oslo.
Andre innovasjonsmiljøer er også viktige. SIVA er blant annet medeier i 32 innovasjonsselskaper som er spredt over hele Østlandet. Østlandet huser også et antall sentra for forskningsdrevet innovasjon, katapultsentra og ulike innovasjonssentra.

Hoveddelen (55 prosent) av landets totale FoU-investeringer skjer på Østlandet. Ser vi kun på andelen av landets FoU-investeringer i næringslivet er tallet så høyt som 62 prosent. En medvirkende årsak er at FoU-intensiteten i næringslivet på Østlandet er klart høyere enn på landsbasis. Det betyr at næringslivet på Østlandet investerer en høyere andel av sin verdiskaping i FoU enn næringslivet ellers i landet. Det er særlig høy FoU-intensitet i næringslivet i Oslo, Akershus, Vestfold og Buskerud. Disse ligger klart over landsgjennomsnittet.
De mest innovative næringene målt i andel innovative bedrifter finner vi innen KIFT og enkelte industribransjer (kjemisk/farmasøytisk, datamaskiner/elektronisk utstyr, plastprodukter og metaller) i følge SSBs Innovasjonsundersøkelse (2012-14).

Telemark
Strategisk forankring
Telemark Fylkeskommune har ikke på nåværende tidspunkt implementert Smart Spesialisering Strategi. På sikt skal også den nye regionen Vestfold og Telemark ha fokus på smart spesialisering
Begrunnelse for / antatt nytteverdi av norsk deltakelse i C5
Ser C5 som et viktig instrument for å styrke det internasjonale klyngesamarbeid spesielt, innenfor flere av de 6 strategiske verdikjedene som er utpekt. Telemark vurderer C5 som et viktig supplement til Interreg programmene i og med at programmet kan være en forløsende kraft i forhold til kommersialisering av Interreg prosjekt og andre større internasjonale prosjekt samt en viktig komponent for oppskalering av klyngene og det internasjonale klyngesamarbeidet spesielt.

Aktuelle næringer og industrimiljøer
Klyngen Industrial Green Tech har finansiering fra Arena programmet og har store internasjonale ambisjoner. Interesseorganisasjonen Green Business Norway samt IKT Telemark som begge jobber internasjonalt ville kunne være aktuelle kandidater til dette instrumrntet i tillegg til forskningsinstitusjoner som Telemarksforskning, Sintef TelTek, USN og Herøya forskningspark. SAMS klyngen har også en tilknytning til Telemark og Herøya, de vil også kunne være en svært aktuell aktør for investerings programmet. På sikt ville også det nye klimanettverket i Telemark og Vestfold kunne være en viktig aktør innenfor strategisk verdikjede nr3.